Livet i jorda

Livet i jorda

2015 er av FN utnevnt til året for jord og Matutvalget i Spire vil i forbindelse med dette sette fokus på det komplekse næringsvevet av organismer i jorda som legger grunnlag for hele vår eksistens – og viser at vi trenger en bærekraftig forvalting av jorda. 

«En nasjon som ødelegger sin jord ødelegger seg selv», skal tidligere amerikansk president Franklin D. Roosevelt ha sagt. I tråd med dette har FN utpekt 2015 som året for jord, og målet er å øke folks kunnskap om jord og dens betydning, øke beskyttelsen av matjord og promotere en bærekraftig forvalting av jorda.

Det er faktisk slik at jord ofte blir neglisjert, til tross for at den er helt essensiell for vår overlevelse. Sola regnes visstnok som kilden til alt liv, men det er planter som gjennom fotosyntesen og et komplekst samarbeid med jorda og livet i jorda skaper næringsstoffer og kalorier til oss, enten som mat direkte eller via andre organismer i næringskjeden. Dr. Elaine Ingham er en jordmikrobiolog som har gjort mye for å fremme en mer helhetlig tilnærming til forståelsen av livet i jorda. I jorda finnes det milliarder av organismer som alle er avhengige av hverandre, sammenlenket i et komplekst næringsvev, på engelsk «the soil food web». I dag driver Elaine Ingham og hennes forskerteam et konsulentfirma som gjør mikroskopanalyser av jord og gir råd til folk som ønsker å legge om til mer bærekraftige dyrkingsmetoder. I begynnelsen av januar holdt Elaine Ingham en workshop i Oxford, England, hvor Spire var til stede.Hva er jord?
Jord består av mineraler, organisk materiale, organismer og abiotiske faktorer. Berggrunnen brytes ned av kulde, varme og mikroorganismer til sand, silt og leirpartikler rike på mineraler. Det organiske materialet (herav mye karbon) er rester fra døde planter og dyr, i tillegg til karbohydrater som utsondres av planter, såkalte roteksudater. Organismene er alt levende, slik som bakterier, sopp, mark og nematoder, for å nevne et fåtall. Det abiotiske, ikke-levende, er kjemiske og fysiske faktorer slik som pH, lys og temperatur.

Livet i jorda et komplekst næringsvev
Mikroorganismene på det laveste «nivået», bakterier og sopp, danner enzymer som trekker ut mineraler fra sand, silt og leirpartiklene for eget bruk. Disse bakteriene og soppene blir så spist av mikroorganismer på høyere nivåer, og disse blir i sin tur spist av andre. Overflødige mineraler, som organismene på høyere nivå ikke trenger, slippes ut i jorda som avfall, i en løselig form tilgjengelig for plantene. Men det er ikke bare mikroorganismene som forsyner plantene med mineraler; plantene gir noe tilbake til mikroorganismene. All energi en plante behøver, dannes over jorda ved hjelp av fotosyntesen. Det som planten ikke bruker til å vokse, går ned i røttene. Der går en del av denne energien, i form av roteksudater (sukker, aminosyrer og karbohydrater), ut i den omkringliggende jorden, hvor de fôrer bakteriene og soppene nærmest røttene. Det foregår altså en kontinuerlig bytteprosess, hvor planten forsyner mikroorganismene med energi, og mikroorganismene gjennom livssyklusen forsyner planten med livsviktige næringsstoffer.

Bakterier limer seg fast til små partikler, røtter og hverandre. Soppene danner tråder som binder sammen disse klumpene til større klumper. Dette, sammen med det organiske materialet, bygger jordas struktur.

Organisk materiale
Strukturen er viktig for at oksygen og vann skal kunne komme ned i jorda. Organisk materiale, som kan være både dødt plantemateriale og roteksudater, kan holde opp til ti ganger sin egen vekt i vann! Det organiske materialet inneholder som nevnt mye karbon, som blir nedbrutt av bakterier og sopp. En del brukes til formering av mer bakterier og sopp, en del blir sluppet ut i atmosfæren som CO 2 og noe blir igjen i jorda som avfall. Bakterier og sopp bruker ulik mengde med karbon for å formere seg. Omgjort til en enhet sukker, bruker bakterier 20 % til å formere seg, de slipper ut 60 % som CO 2 , og 20 % blir igjen som avfall. Sopp, på den andre siden, bruker 60 % til å formere seg og slipper ut kun 20 % som CO 2 . Dette betyr at der sopp dominerer blir mye karbon bundet i jorda. Dette sammenfaller også med det faktum at skoger er sopp-dominerte økosystem, mens dyrket jord som oftest er bakterie-dominerte.

Riktig biologi betyr friske planter og sunn, fruktbar jord
Mikroorganismene som omgir planterøttene danner en tjukk «vegg», som helt dekker alle plantens overflater. Denne veggen av mikroorganismer beskytter plantene mot patogenere og andre skadelige organismer, som blir utkonkurrerte eller spist opp før de i det hele tatt er i nærheten. I tillegg til å forhindre sykdommer, vil riktig biologi i jorda også kunne bryte ned giftstoffer, holde på vann og se til at næringsstoffer ikke lekker ut av jorda men blir hvor vi vil ha dem – nær røttene. Men det er ofte ikke sånn det ser ut i dagens dyrkede jorder.

Hva gjør mineralgjødsel og plantevernmidler med livet i jorda?
Enkelt forklart består kunstgjødsel, eller mineralgjødsel, av noen av de aller viktigste næringsstoffene plantene trenger. I hovedsak nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) – såkalt NPK-gjødsel. Plantene trenger derimot langt flere næringsstoffer enn dette. All mineralgjødsel klassifiseres som salter, og salter dreper de minste organismene som lever tett innpå plantene. Med færre «små hjelpere» blir planten mye lettere utsatt for skadelige organismer, og plantevernmidler blir en nødvendighet. Bruk av mineralgjødsel fører også til at en del av jordens struktur og evne å holde på vann med mikroorganismer reduseres, noe som resulterer i at næringsstoffer i jorda blir vasket bort og ender opp i vassdrag og andre steder. Elanie Ingham mener at bare 20 % av næringsstoffene tilført gjennom kunstgjødsel faktisk blir igjen og brukes opp, mens resten lekker ut i vassdrag og lignende. En annen ting som bidrar til dette er bar mark. Hvis du ikke har planter i jorda finnes det ingenting som holder på næringsstoffene – slik at bar mark aldri er bra. I tillegg vil bruken av plantevernmiddel alltid ha konsekvenser for ikkemålorganismer, det vil si andre organismer enn skadedyrene de er rettet mot. Det er faktisk slik at mer enn 99 % av alle sopparter som lever i jorda ikke lar seg dyrke i et laboratorium. Dette begrenser naturligvis hva man kan teste av sprøytemidlers konsekvenser for ikkemålorganismer. I tillegg gir det en pekepinn på hvor lite vi egentlig vet om livet i jorda og om konsekvensene av våre inngrep i den.

Elaines budskap er først og fremst at man må ha en holistisk tilnærming og forstå systemet som en helhet. Tar man vekk en del, har det konsekvenser for resten. Alle organismer har sin plass i økosystemet, og sin rolle, fra de minste organismene hele veien opp til oss. Vi mennesker er på toppen av næringsvevet, og gjennom å sørge for å opprettholde balansen i systemet kan vi dyrke de plantene vi ønsker. På så måte danner det sammenlenkede næringsvevet i jorda grunnlag for hele vår eksistens.


 

Artikkelen er opprinnelig publisert HER.